Uttrykk

Det er litt sånn der rart hvordan man noen ganger bare har så masse på hjertet uten egentlig å ha noe konkret å si. Jeg har det litt sånn akkurat nå at eg føler veldig for å utrykke meg, men kanskje uten så veldig mye å uttrykke meg gjennom. Kanskje det handler litt å om å være syk og dermed ikke øve så mye som man er vant til. Gjennom musikk er det lett å uttrykke seg uten at man trenger å ha noen eget å komme med, man bare leser ut av musikken hvilke karakterer og og stemninger man skal uttrykke også gjør man det. Til vanlig må man utrykke sine egne greier og da er det ikke like lett å ta det på alvor. Det er lettere å ta noen andre sitt arbeid mer seriøst man må liksom respektere andre. Seg selv tar man ikke nødvendigvis like seriøst kanskje? Nå er eg ute å svømmer her merker eg. Det eg egentlig mener med at man ikke utrykker seg så veldig gjennom sine egne greier er selvsagt det at ens egne greier stort sett er snakk om enkle ting som å si noe til noen eller det lille man skriver i en mail. Ka om man begynte å legge litt mer i sånne dagligdagse ting? Ka om man begynte å ordlegge seg mer uttryksfullt? Ville ikke det gi mer spenst i hverdagen? Kanskje dette er noe jeg skal satse hardt på?