Livet fotografert fra hoften

Eg har arvet et gammelt digitalkamera. Et sånt lite kompakt. Grunnen til at eg har vært så heldig å få arvet det er at skjermen som viser ka man tar bilde av ikke lenger fungerer så bra, dvs: den funker, men uten at den blir opplyst på noen måte så man kan sjeldent se ka som faktisk viser på skjermen. Dette kameraet har eg brukt litt nå på sensommeren og eg kommer nok til å bruke det en del framover. Blinkskuddene vil bli å finne her på bloggen min. Så la meg presentere de første blinkskudd:

Traffik i Helsinki, knipset på en joggetur.

"HEI! Det var en stor fin trebåt dere hadde!"

Kristine og meg turist i Helsinki, her foran en statue av en naken(!) dame.

En knalltøff svart boble, knipset i Oslo et sted.

Kanskje ikke de überhotteste bildene. Men det var de eg hadde lyst å legge ut idag :)

Kontrollører på trikken?

Når eg var ferdig med å være på skolen idag, ja på en lørdag, skulle eg hjem. Da gikk eg til trikkestoppet og der stod det en fin, de var faktisk fin i helt nye uniformer latet det til, gjeng med kontrollører. Og dere vet hvordan det er, da blir man plutselig litt sånn der: "Shit er månedskortet muttt gyldig, har eg kviteringen. Kommer du urimelig til å beskylde meg for å snike nå!?!?!" Man blir helt på styr. Iaffal denne karen. Det er litt som når det dukker opp en politibil i sladrespeilet når man er ute og kjører. Men nå var det ikke det eg skulle fortelle om. Over til trikken. Trikken eg skulle ta rakk eg forresten akkurat ikke. Eg måtte vente ca tolv minutter på neste 7er trikk. Så der stod eg med alle kontrollørene og kvidde meg. Men så kom det en annen trikk trillene inn på stoppe. Kontrollørene stilte seg, de var mange!, opp ved hver sin dører og stormet på trikken. Og tror dere ikke det var en fyr som måtte presse seg av og lage oppstyr, og denne fyren var HØY! Vi snakker over to meter, eg tok meg sjøl i å stå å STIRRE med store øyne på hele oppstyret. Gudene vet hva de snakket om og om fyren - som tydeligvis bare basketspiller, han hadde med seg en høy kompis som snakket engelsk og så de spilte basket - hadde gjort noe galt. Plutselig, etter det som virket som en liten evighet, gikk fyren og kompisen hans. Kontrollørene måtte ty til litt vitsing om høyden hans, man skjønner mye uten å kunne et språk, og litt trygg latter på trikkestoppet før det kom en ny trikk og tok dem alle med seg videre i deires liv. Eg stod der til min trikk kom, og tok den helt hjem. Ingen sjekket billetten min ;)

Vi gutter altså..

Idag på vei til skolen like utenfor bygningen eg bor i kom eg i skade for å treffe på en gjeng med studenter, mest sansynligvis, som snakket engelsk  veldig høylydt. På avstand hørtes det ut som en gjeng med rølpete gutter på vei ut for å more seg en lørdagsettermiddag. Men da eg møtte på gjengen og gikk forbi dem såg eg at dette ikke var tilfelle. Det var jenter blant dem, men dem hørte man ikke. Og da skjedde det at eg skjønte hele situasjonen. Her var det altså en gjeng gutter og et lite mindretall av jenter, tror kanskje de var to i tallet. Og eg kjente meg igjen i settingen, allee gutter har vært der. Bajasering for å posisjonere seg i en gjeng av gutter med kun et par jenter til stede. Alle gutter gjør det. Men det er først når man ser det utenfra at man skjønner hvor utrolig urutinert det egentlig ser ut fra litt avstand. Man kan bare håpe at ikke alle de stakkars jentene i  verden som havner i selskap med slike guttegjenger er like observant på hvor tåpelige de stakkars guttene oppfører seg. Da ville jo all den tåpelige oppførselen ikke bare være tåpelig, men også til ingen som helst nytte. Og dét ville tross alt vært ergerlig.

Ha en fortsatt fortreffelig lørdagsaften dere alle! 

Helsinki

Å jadda! Nå er eg lissom kommet på plass her borte i denne i byen og det er en ganske ålreit by sånn egentlig, eg må rett og slett innrømme det. Den første uke her var full av orientering og litt sightseeing i regi av skolen, der ble dette nydelige bildet av undertegnede tatt. Fotografen var undertegnedes kjærste, Kristine, som var så grei å bli med bort hit ilag med mitt lille flyttelass. Den første uken med hun her var rett og slett heeeelt fantastisk. Bare se hvor koselig hun greide å lage til et ellers kanskje traurig kjøkkenbord nederst i innlegget her. På den annen side, det ble litt ekstra tungt når hun reiste hjem igjen til Bergen og jeg samtidig fant ut at: her bort må man faktisk jobbe for studiepoengene! Hjelp! En uke med hjertet i halsen med tanke på å få stablet nok relevante studiepoeng på beina til at den årlige kvoten på 60 poeng kan dekkes. Etter et par avtaler med studieveilederen. Masse leting etter alternative løsninger og masse søking blant fag tror eg kanskje at det nå begynner å falle på plass. Kammermusikk er i havn. Orkestrering kan se ut til å bli et annet fag. Det er mulig det blir litt ped. Pluss litt småfag innimellom. Nå er det nesten så eg håper at eg faktisk greier å få unnagjort alt arbeidet i disse fagene. Men det er et mindre problemer, hvert  døgn har jo tross alt 24 timer. Ellers er veldig system på øvingsrommene her borte, man venter høflig i kø og så får man et rom. På butikkene her i landet er derimot  køkulturen akkurat like ille som i Norge, for de som måtte lure litt på det. Nå skal denne karen ta seg en liten tur på butikken.

Ha en fin dag da, dere!

Helsinki

Har kommet meg til Helsinki hvor jeg bor i en hvit boks av en leilighet. Men den er ganske ålreit altså! 

Imorgen skal eg ha med hornet til skolen for første gang, det må øves. Har plutselig gått fire dager uten hornet på leppa :S

Mer kommer siden en gang :)