Det har blitt lenge siden sist. Det har vært travle tider. Men nå er det endelig ferie, og godt er det.
I ferien blir det alltid så mye mer stas å gjøre det som til vanlig må gjøre. Da snakker eg om øving. Det er nok friheten som gjøre, frihet til å velge. I sommerferien kan man øve på ka man vil. Med andre ord, ting som egentlig ikke er så veldig nødvendig å øve på, men som kanskje er artig. Likefullt er det ting som skal spilles ganske kort ovver ferien så det må jobbes.
Men det var kanskje ferie eg skulle skrive om, ikke øving. Ferie er rart. Eg er ikke en ferie person. Ja, det er digg med fri. Men det holder i grunn med en dag i ny og ne for min del. Denne sommeren blir nok i så måte etter min smak. Skal på kurs mitt i den og da blir det ikke så lenge med dødtid før og etter kurset. Og ellers er det alltids nok å hengre fingrene i.. Men det kan eg komme tilbake til en annen gang.
Nå er det køyen!
Eg har flyttet. Det er gøy, men slitsomt. Det tar litt tid å ta seg inn igjen etterpå, men nå begynner det å komme seg.
Nå bor eg et sted som gjør det naturlig at eg tar bussen til skolen. Bussen tar ti minutter inn til sentrum, og det går alltids en buss. Dog bussen går alltid litt etter de skulle ha gått, men nok om det.
På bussen er det masse rare folk. Idag såg eg en barnehage som hadde med seg en av de, til synelatende, mest naturlig skapte barnehagetanter i verden. Han underviste og underholdte ungene hele turen i en småpratete livlig tone. Det hele var veldig imponerende synes eg, og eg fikk nesten litt lyst å bli barnehageonkel. Men eg er nok ikke like naturligbegavhet innen dette, så kanskje det er best eg lar det være.
Rett her en annen dag på bussen var det en gammel bergensfrue som gikk i svær pelskåpe og sånn gammeldame-pelshatt. Først tenkte eg; fysjom, stakkars de dyrene som måtte lide for det kostymet der. Men så tenkte eg meg litt mer om.. Pels er kanskje noe av de første tingene mennesker begynte å ikle seg. Det er varmt enkelt og tilrede, men kanskje ikke så enkelt å få tak i. Ikke for en av de tidlige menneskene altså. Det må rett og slett ha vært litt status å ha pels helt fra begynnlsen av. En lang historie kort. Før gikk konger i pels og da respekterte man dem enda mer, kanskje hadde kongen selv drept bjørnen han hadde på seg. Idag fnyser man folk som går i pels, og man ser litt ned på dem. Tidene forandrer seg.
Som et lite ettersleng vil eg bare spørre folkehopen, for det er sikkert noen som leser denne bloggen som kjenner meg: Er det noe ved meg, klærne min, min person og oppførselen min som gjør at man får lyst til å overhodet ikke respektere meg? Og dermed slå av høfligheten når man skal be meg om å flytte meg litt når eg står i veien på busse el.. Eg starter ALLTID med unnskyld når eg henvender meg til fremmede. Eg hadde satt stor pris på om flere gjorde det. For ikke å snakke om å si beklager viss man skumper borti noen el.
Takk for seg!
Det er farlig når man sitter og snakker med noen om et emne og den andre plutselig kommer med en avbrytende eller totalt meningsløs uttalelse utfra det man snakker om. Da er det lett å anta at det som plutselig ble skutt inn i samtalen hadde noe med det man snakket om like før å gjøre, man antar gjerne at det må være en sammenheng. Men ofte er det ikke det og man hopper ut i en liten salat og ofte må begge konversatørene ro en hel del og føle seg litt ubekvem før man skjønner at den ene har antatt at den andre fortsatte på det emne som var i luften, mens den andre egentlig sa noe som refererte til et lenge kaldtliggende emne. Vi har alle opplevd dette, selv om kanskje ikke alle skjønner helt hva jeg egentlig snakker om nå. Likevel skal jeg nå på direkten presentere mitt poeng.
Man bør ikke anta noe som helst noen gang uansett situasjon eller sammenheng. Det er viktig å fastslå hva det egentlig er det dreier seg om, før man setter i gang med en gjerning eller et utsagn. Viss ikke kan det fort ende med grining. Rett og slett!
Eg kjøpte meg shampo idag. Eg har på en måte flyttet litt nå, og eg trengte en ny shampo der eg nå bor. Eg gikk i butikken og valgte etter pris og kun litt etter hva som på flaskens farge og påskrift virket som et godt kjøp. Når eg kom hjem og satte shampoflasken på badet såg eg at det stod noe idiotisk på flasken, se overskriften.
Eg har kjøpt shampo med som inneholder aktiv frukt. Smak på ordet, aktiv frukt. Det er litt som acti regularis, som finnes i activia. Som lissom skal, aktivt, være med å regulere fordøyelsen. Acti reularis, påfunnet! All yoghurt inneholder "greier" som kan hjelpe på å regulere fordøyelse. Men tilbake til shampoen med den aktive frukten.
I min fruktskål ligger all frukten helt i ro. Eg har ikke i mitt lange liv sett aktiv frukt. Og det får meg til å lure på hvor de finner denne frukten som er aktiv. Eventuelt, hva tilsetter man frukt for å gi den egenskaper slik at den kan bevege seg å være aktiv? For aktiv, da ser eg for meg at noe kan bevege seg av seg selv. Eg er veldig spent på hva denne shampoen, som inneholder denne "magiske" frukten, kan gjøre for meg.
Bonustrack:
På butikken jobber det en dame, butikken der eg kjøpte shampo altså, hun er aldri blid. Hun ser skikkelig nedfor ut, alltid. Men idag skremte hun meg. For når hun snakket, hørtes hun ut som den blideste mest hyggelige kassadamen du kan tenke deg. Men hun såg like fullt ut som om hun skulle i sin egen begravelse. Det var en skommel opplevelse.
