Snø i Helsinki

  Her er litt bilder med julestemning fra Helsinki

Antageligvis

Det er farlig når man sitter og snakker med noen om et emne og den andre plutselig kommer med en avbrytende eller totalt meningsløs uttalelse utfra det man snakker om. Da er det lett å anta at det som plutselig ble skutt inn i samtalen hadde noe med det man snakket om like før å gjøre, man antar gjerne at det må være en sammenheng. Men ofte er det ikke det og man hopper ut i en liten salat og ofte må begge konversatørene ro en hel del og føle seg litt ubekvem før man skjønner at den ene har antatt at den andre fortsatte på det emne som var i luften, mens den andre egentlig sa noe som refererte til et lenge kaldtliggende emne. Vi har alle opplevd dette, selv om kanskje ikke alle skjønner helt hva jeg egentlig snakker om nå. Likevel skal jeg nå på direkten presentere mitt poeng.

Man bør ikke anta noe som helst noen gang uansett situasjon eller sammenheng. Det er viktig å fastslå hva det egentlig er det dreier seg om, før man setter i gang med en gjerning eller et utsagn. Viss ikke kan det fort ende med grining. Rett og slett!

Shampo oppdatering

Shampo med levende frukt i seg, er ikke nødvendigvis bedre enn shampo som bare er shampo og som gjør håret rent. Det er min konklusjon. 

Active Fruit Concentrate

Eg kjøpte meg shampo idag. Eg har på en måte flyttet litt nå, og eg trengte en ny shampo der eg nå bor. Eg gikk i butikken og valgte etter pris og kun litt etter hva som på flaskens farge og påskrift virket som et godt kjøp. Når eg kom hjem og satte shampoflasken på badet såg eg at det stod noe idiotisk på flasken, se overskriften. 

Eg har kjøpt shampo med som inneholder aktiv frukt. Smak på ordet, aktiv frukt. Det er litt som acti regularis, som finnes i activia. Som lissom skal, aktivt, være med å regulere fordøyelsen. Acti reularis, påfunnet! All yoghurt inneholder "greier" som kan hjelpe på å regulere fordøyelse. Men tilbake til shampoen med den aktive frukten.

I min fruktskål ligger all frukten helt i ro. Eg har ikke i mitt lange liv sett aktiv frukt. Og det får meg til å lure på hvor de finner denne frukten som er aktiv. Eventuelt, hva tilsetter man frukt for å gi den egenskaper slik at den kan bevege seg å være aktiv? For aktiv, da ser eg for meg at noe kan bevege seg av seg selv. Eg er veldig spent på hva denne shampoen, som inneholder denne "magiske" frukten, kan gjøre for meg.

Bonustrack:

På butikken jobber det en dame, butikken der eg kjøpte shampo altså, hun er aldri blid. Hun ser skikkelig nedfor ut, alltid. Men idag skremte hun meg. For når hun snakket, hørtes hun ut som den blideste mest hyggelige kassadamen du kan tenke deg. Men hun såg like fullt ut som om hun skulle i sin egen begravelse. Det var en skommel opplevelse.

Pissoar

Som mann møter man ofte på pissoarer, eller urinaler om du vil, og ikke minst pisserenner. Og disse finnes i mange forskjellig varianter. Den på bilde synes jeg ser veldig bra ut, det er et pissoar med et design eg vil påstå vil være et av de bedre. Eg sikter nå egentlig ikke til at det er snakk om bananbaritoner og at å pisse i en ville være særedeles festlig. Poenget mitt er heller utformingen av dem faktisk er veldig bra til dette formålet.

For hva vil man egentlig at eg pissoar skal være? Etter min mening skal et pissoar være en greie man kan pisse i med null mulighet for hverken å bomme eller få noe som helst i retur viss man står der og trykket er høyt. Dette feiler de fleste pissoarer på, etter min mening i alle fall. Og da kommer jeg til å tenke: Hvem har designet alle disse urinalene som rett og slett ikke er spesielt velegnet til det de er ment for? Man pisser ned i noe som har en slik fasong at det er nødt til å gå galt. Jeg overdriver selvsagt, det går stort sett veldig greit. Men det er bare fordi alle menn tar stor ære i å være treffsikre og stødige når det kommer  til denne type aktivitet. Men tilbake til designere og fasong. Er det menn som designer urinaler? Ja, eg vil tror det var menn som startet med dette. Og de satte seg ganske fort fast i at et urinal skulle se ut omtrent som dem i illustrasjonsfotoet i denne artikkelen: http://www.dagbladet.no/dinside/2002/10/31/352667.html Denne artikkelen understreker kanskje også noe av poenget mitt. Kanskje pissoarskrekken er så vanlig fordi også pissoarene ikke gjør jobben lettere på noen måte? Men altså denne utformingen mener jeg er ududgelig. Man må utvise forsiktighet for å unngå retur og det er det vel ingen som ønsker. Hverken retur eller å utvise forsiktighet.

Tilbake til bariton fasongen. På Bergen maritime yrkesskole hadde de pissoarer ikke så veldig ulike disse baritonene, bare det at de faktisk var porselens pissoarer. Disse gjorde til at jeg nesten gledet meg til å gå å gjøre mitt fornødne hver gang jeg var på prøve med Ungs symfoni, som øver på denne skolen. Men plutselig en helg var disse fjernet og erstattet av en en eldre variant. Hvorfor det??? Eg vet til dags dato ikke hvorfor de ble byttet ut. Kanskje elevene på denne heller guttedominerte skolen hadde klaget på at de såg for blankpolert og bra ut og at utfordringen ble for liten i forhold til deres maskuline ferdigheter? 

På en annen skole jeg gikk på, jeg skal la vær å nevne hvilken, hadde man en slags renne. Og la meg ikke en gang starte på renner.. Da finner jeg meg heller en bås..

Det jeg vil prøve å oppnå med dette mitt beskjedne blogginnlegg er å få litt fokus på dette, jeg vil ikke kalle det et problem, mer et hverdagslig irritasjonsmoment. Vi lever i 2009 pissoarer bør være like vellutviklet og vellfungerende som bilene vi kjører i rakettene vi sender motvåre fiender i krig. Takk for meg.

Uttrykk

Det er litt sånn der rart hvordan man noen ganger bare har så masse på hjertet uten egentlig å ha noe konkret å si. Jeg har det litt sånn akkurat nå at eg føler veldig for å utrykke meg, men kanskje uten så veldig mye å uttrykke meg gjennom. Kanskje det handler litt å om å være syk og dermed ikke øve så mye som man er vant til. Gjennom musikk er det lett å uttrykke seg uten at man trenger å ha noen eget å komme med, man bare leser ut av musikken hvilke karakterer og og stemninger man skal uttrykke også gjør man det. Til vanlig må man utrykke sine egne greier og da er det ikke like lett å ta det på alvor. Det er lettere å ta noen andre sitt arbeid mer seriøst man må liksom respektere andre. Seg selv tar man ikke nødvendigvis like seriøst kanskje? Nå er eg ute å svømmer her merker eg. Det eg egentlig mener med at man ikke utrykker seg så veldig gjennom sine egne greier er selvsagt det at ens egne greier stort sett er snakk om enkle ting som å si noe til noen eller det lille man skriver i en mail. Ka om man begynte å legge litt mer i sånne dagligdagse ting? Ka om man begynte å ordlegge seg mer uttryksfullt? Ville ikke det gi mer spenst i hverdagen? Kanskje dette er noe jeg skal satse hardt på?

Flyging og masse annet

Eg var i Bergen i helgen og det var helt fantastisk! Ja, til å besøke kjæresten så ofte man kan. Studenter i utlandet med kjæreste i Norgen burde fått et ekstra reisestipend. Men iaffal, det var utrolig fint å besøke Kristine og sef fint å treffe på alle de andre også, familien og sånt. 

Eg fløy til Bergen. Eg syns det ville være for langt å reise landjordsveien, eller sjøveien for den saks skyld. Hesten min sliter i dette øyeblikk med å ta meg igjen merker eg. Men iaffal, når eg fløy så fløy eg selvsagt fra en flyplass til en annen. Eg hadde en meldomlanding på både veien til og veien fra dermed fikk eg sett til sammen fire flyplasser, men hvem bryr seg vel om akkurat det. Flyplasser er rare sånn, man er der bare fordi min skal forlate den. Og i så måte er det kjedelig å måtte sitte å vente på å få forlatt den, da går timene rimelig sakte. Men så kommer det som er morsomt. Viss du er på en flyplass bare fordi du mellomlander der, og flyet du kom med var litt sent ute. Da er tidsopplevelsen på en flyplass plutselig det komplett motsatte. Da kan tjue minutter være et øyeblikk. Eg for min del slapp å oppleve noen flyplasser med hurtiggående minutter, kall meg gjerne heldig eller noe.

Og når vi snakker om å fly, eg tenker på denne parodien hver gang eg tar av med fly nå for tiden:

http://www.youtube.com/watch?v=9Jb2plVoJIA

Symbolisering

Det er utrolig hvor lett det er for å se at ting kan symbolisere noe helt annet enn det er. To billetter som henger sammen. En enkel souvenir. Noen dager er symboler fine å ha.

En idé

Igår var eg på skolen og øvd. Til å underholde meg i pausene min hadde eg med meg en god bok som min kjære anbefalte meg. Den heter: Jonathan Strange og herr Norrel. En god bok, eg er nesten ferdig med den. Eg anbefaler den i lik linje med min kjære! Men denne dagen førte denne boken, som altså var brakt med som underholdning, til litt problemer. Dette var en regnværsdag, det regnet veldig til tider. Så boken min måtte eg ha i noe lissom, den kunne ikke medbringes i hånden slik eg har for vane. Eg stappet den i en liten plastpose og denne gjorde selvsagt nytten. Men nå har det seg sånn at når det regner så blir det fort vått å kaldt å gå med en hånd ut av jakken for å holde en bok surret inn i en pose. 

Den andre tingen eg hadde med meg var hornet mitt i bagen, som er ganske ny og som eg er veldig fornøyd med. I den har eg plass til begge mutane hornet litt oljer, opptaker og en liten (egentlig litt i minste laget egentlig..) bunke med noter. Men der på vei hjem med boken i hånden, gjennom en heavy regnbyget, tenkte eg at: Det vurde vært en egen lomme for en bok i pocketformat i sånne instrument bager. Det er tross alt ikke så få hornister som har med seg en bok på prøver etc. Hvorfor har ingen av dem som lager sånne bager kommet på dette?

Trikketryne

Eg ble plutselig veldig oppmerksom på mitt eget ansikt da eg satt på trikken idag. Eg satt på et sete som gjorde meg til litt av et sånt midtpunkt som alle kan se på fra sine seter og dermed følte eg meg kanskje litt beglodd. Dette fikk meg igjen da til å begynne tenke veldig på hvordan eg tok meg ut der eg satt. Og da som nevnt mest hvordan ansiktet mitt tok seg. Hvilket ansiktsutrykk legger eg på meg når eg sitter på trikken? Mest sannsynligvis ser eg ganskek morsk ut, noen vil til og med kanskje kalle det strengt. Eg prøver å unngå å stirre på folk selvsagt, dermed sitter man gjerne med ansiktet vendt i litt rare rettninger. 
Akkurat idag hadde eg på meg en svart jakke i tillegg. Så en morsk fyr i svart jakke på en trikk som sitter alltid litt vendt vekk. Dette ligner ikke på meg sånn egentlig merker. Det er rart det der hvordan det egentlige inntrykket folk får av en er helt forskjellige fra det en tror en sender ut.

Livet fotografert fra hoften

Eg har arvet et gammelt digitalkamera. Et sånt lite kompakt. Grunnen til at eg har vært så heldig å få arvet det er at skjermen som viser ka man tar bilde av ikke lenger fungerer så bra, dvs: den funker, men uten at den blir opplyst på noen måte så man kan sjeldent se ka som faktisk viser på skjermen. Dette kameraet har eg brukt litt nå på sensommeren og eg kommer nok til å bruke det en del framover. Blinkskuddene vil bli å finne her på bloggen min. Så la meg presentere de første blinkskudd:

Traffik i Helsinki, knipset på en joggetur.

"HEI! Det var en stor fin trebåt dere hadde!"

Kristine og meg turist i Helsinki, her foran en statue av en naken(!) dame.

En knalltøff svart boble, knipset i Oslo et sted.

Kanskje ikke de überhotteste bildene. Men det var de eg hadde lyst å legge ut idag :)

Kontrollører på trikken?

Når eg var ferdig med å være på skolen idag, ja på en lørdag, skulle eg hjem. Da gikk eg til trikkestoppet og der stod det en fin, de var faktisk fin i helt nye uniformer latet det til, gjeng med kontrollører. Og dere vet hvordan det er, da blir man plutselig litt sånn der: "Shit er månedskortet muttt gyldig, har eg kviteringen. Kommer du urimelig til å beskylde meg for å snike nå!?!?!" Man blir helt på styr. Iaffal denne karen. Det er litt som når det dukker opp en politibil i sladrespeilet når man er ute og kjører. Men nå var det ikke det eg skulle fortelle om. Over til trikken. Trikken eg skulle ta rakk eg forresten akkurat ikke. Eg måtte vente ca tolv minutter på neste 7er trikk. Så der stod eg med alle kontrollørene og kvidde meg. Men så kom det en annen trikk trillene inn på stoppe. Kontrollørene stilte seg, de var mange!, opp ved hver sin dører og stormet på trikken. Og tror dere ikke det var en fyr som måtte presse seg av og lage oppstyr, og denne fyren var HØY! Vi snakker over to meter, eg tok meg sjøl i å stå å STIRRE med store øyne på hele oppstyret. Gudene vet hva de snakket om og om fyren - som tydeligvis bare basketspiller, han hadde med seg en høy kompis som snakket engelsk og så de spilte basket - hadde gjort noe galt. Plutselig, etter det som virket som en liten evighet, gikk fyren og kompisen hans. Kontrollørene måtte ty til litt vitsing om høyden hans, man skjønner mye uten å kunne et språk, og litt trygg latter på trikkestoppet før det kom en ny trikk og tok dem alle med seg videre i deires liv. Eg stod der til min trikk kom, og tok den helt hjem. Ingen sjekket billetten min ;)

Vi gutter altså..

Idag på vei til skolen like utenfor bygningen eg bor i kom eg i skade for å treffe på en gjeng med studenter, mest sansynligvis, som snakket engelsk  veldig høylydt. På avstand hørtes det ut som en gjeng med rølpete gutter på vei ut for å more seg en lørdagsettermiddag. Men da eg møtte på gjengen og gikk forbi dem såg eg at dette ikke var tilfelle. Det var jenter blant dem, men dem hørte man ikke. Og da skjedde det at eg skjønte hele situasjonen. Her var det altså en gjeng gutter og et lite mindretall av jenter, tror kanskje de var to i tallet. Og eg kjente meg igjen i settingen, allee gutter har vært der. Bajasering for å posisjonere seg i en gjeng av gutter med kun et par jenter til stede. Alle gutter gjør det. Men det er først når man ser det utenfra at man skjønner hvor utrolig urutinert det egentlig ser ut fra litt avstand. Man kan bare håpe at ikke alle de stakkars jentene i  verden som havner i selskap med slike guttegjenger er like observant på hvor tåpelige de stakkars guttene oppfører seg. Da ville jo all den tåpelige oppførselen ikke bare være tåpelig, men også til ingen som helst nytte. Og dét ville tross alt vært ergerlig.

Ha en fortsatt fortreffelig lørdagsaften dere alle! 

Helsinki

Å jadda! Nå er eg lissom kommet på plass her borte i denne i byen og det er en ganske ålreit by sånn egentlig, eg må rett og slett innrømme det. Den første uke her var full av orientering og litt sightseeing i regi av skolen, der ble dette nydelige bildet av undertegnede tatt. Fotografen var undertegnedes kjærste, Kristine, som var så grei å bli med bort hit ilag med mitt lille flyttelass. Den første uken med hun her var rett og slett heeeelt fantastisk. Bare se hvor koselig hun greide å lage til et ellers kanskje traurig kjøkkenbord nederst i innlegget her. På den annen side, det ble litt ekstra tungt når hun reiste hjem igjen til Bergen og jeg samtidig fant ut at: her bort må man faktisk jobbe for studiepoengene! Hjelp! En uke med hjertet i halsen med tanke på å få stablet nok relevante studiepoeng på beina til at den årlige kvoten på 60 poeng kan dekkes. Etter et par avtaler med studieveilederen. Masse leting etter alternative løsninger og masse søking blant fag tror eg kanskje at det nå begynner å falle på plass. Kammermusikk er i havn. Orkestrering kan se ut til å bli et annet fag. Det er mulig det blir litt ped. Pluss litt småfag innimellom. Nå er det nesten så eg håper at eg faktisk greier å få unnagjort alt arbeidet i disse fagene. Men det er et mindre problemer, hvert  døgn har jo tross alt 24 timer. Ellers er veldig system på øvingsrommene her borte, man venter høflig i kø og så får man et rom. På butikkene her i landet er derimot  køkulturen akkurat like ille som i Norge, for de som måtte lure litt på det. Nå skal denne karen ta seg en liten tur på butikken.

Ha en fin dag da, dere!

Helsinki

Har kommet meg til Helsinki hvor jeg bor i en hvit boks av en leilighet. Men den er ganske ålreit altså! 

Imorgen skal eg ha med hornet til skolen for første gang, det må øves. Har plutselig gått fire dager uten hornet på leppa :S

Mer kommer siden en gang :)

Postsommer

Bergen! Ferdig med sommerjobbing på Bømlo. Det var artig, men det var nok forestillinger. Eg er ikke en spille det samme mange kvelder på rad musikker, ved mindre det er det eneste som byr seg da. Må man så må man, og penger er tross alt kjekt å ha. Nå skal det bli fint å pleie finspillingen i noen dager før neste jobb. 

Denne høsten kommer uansett ka eg forventer til å bli spennende. Og det er litt skremmende. Det kommer til å bli masse nytt. Alt kommer egentlig til å bli nytt. I en ny by på en ny skolen og mest sannsynligvis bare helt nye folk! Også har eg tross alt ny hornbag også, den er drit bra! 

Ha en god en :D

Blogvakum

Eg har så mye eg kunne blogget om at det nesten koker over, men eg bare føler ikke eg trenger blogge om det likevel. Har liksom ikke helt behovet. Det eg likevel har bruk for er litt underholdning. Tiden går uendelig langsomt idag. Det er halvannen time til middag og eg er sulten har vært det lenge og har ingen typer aktivitet å ta meg til som kan korte ned ventetiden nevneverdig. Det vil si, ingen virkelig engasjerende typer som tidsfordriver som får en til å glemme alt annet. Sult er litt vanskelig å glemme. Her er forresten et bilde eg tok på Vetahaugen. Det er et øve-seg bilde som eg er ganske fornøyd meg.

Nok en dag på Moster...

...og eg merker dette stedet litt er i næreheten av å begynne å bli litt gammelt. Det går greit, ikke misforstå meg. Men de to neste uken eg skal tilbringe her føles fryktelig lang akkurat idag. Nå er det sånn at Kristine kommer på besøk på tirsdag, i overimorgen!!! Det blir stas, og forandring i en tilværelse som har kommet inn i et mønster. Moster mønster. Monster møster. Hm. 

Idag har eg gått en liten tur til postkassen og postlagt et brev med noe greier til posten sånn at de kan fortolle min nye hornbag, som har kommet til landet! :D For håpentligvis vil den nå være på postkontoret hjemme innen den kommende uken er omme. *glede seg* Tror nok kanskje eg må ta  turen til Bergen rundt den 10. når vi har fri for å hente bagen og de andre nyttige tingene jeg har bestillt meg :)

"Ferie" på Moster

Eg er på Moster, stedet hvor kristendommen kom til Norge. Det er ganske fint her, men det er dårlig vær. Og kanskje en smule lite å ta seg til. Eg er her for å spille horn i orkesteret på den første norske oppsetningen av Miss Saigon. Idag forsov eg meg til å rekke frokosten og dermed måtte ta en shopping runde for å få meg litt frokost. Det var opplett da jeg forlot båten, dermed valgte eg å spasere framfor å ta bilen. Da fikk eg oppleve hvor langt det er mellom butikkene her. I tillegg kom det selvsagt også en regnbyge eller to mens eg var ute og gikk, men det gikk helt greit. Eg fant et tak å stå under. Korset på bilde er forresten reist i 1924 til minne om Olav Traygvason og Olav Haraldsson som kristnet Norge. Korset står på en haug "Vetahaugen" og fra den ser båten eg bor på. M/S Gann et skoleskip som brukes som hotelskip utenom skoleåret.

Nå må det også legges til at regnværet også også skaper noeen vakre skuer, slik som denne regnbuen

Kino!?

Igår var eg da altså på kino med min kjære Kristine, vi såg Public Enemies. En film om bankranere på 1930-tallet. Filmen kan folk lage sine egen formening om viss de har lyst til det, eg har ikke lyst å prakke på noen min mening om den. Viss noen allikevel skulle være interessert i å få min mening om den, så er det bare å spørre altså.

Det som er dagens emne angående å gå på kino er hvordan folk ser ut når de skal på kino. Folk ser lissom pynta og stæsja ut, men de ser ikke ut likevel!!! Nå har allerede alle bildene begynt å bli fortrengt fra mitt minne, men eg kommer til å huske opplevelsen av å ha vært der og sett alle disse menneskene i alla deres prakt(?). En sjeldent fascinerende opplevelse som eg har gitt meg ny tiltro til hobbyen: "People watching"!

Massa prat

Det er litt merkelig hva som kan gjøre at man plutselig ikke er så fri og uhemmet som man kan. Det kan være en ørliten detalje som ikke en gang trenger å være et hemmende moment angående emnet. I en arbeidssammenheng kan det være at det sitter en enslig person man ikke stoler på og jobber ilag med en. I et selskap kan det være en person man ikke synes så mye om og dermed blir man helt vippet av pinne. Men da er selvsagt det store poenget at man trenger egentlig ikke bli vippet av pinnen av små detaljer. Hadde man ikke visst om småtingen hadde man tross alt ikke blitt hemmet av det. De to eksemplene blir kanskje litt vanskelig å løse på samme måten, men man kan jo bruke tankegangen om at man kunne vært uvitende om at personen er der. Da ville vel alt løst seg.

Det ble med mye mas om særdeles lite, men det måtte visst ut :P

Ha en god en alle sammen :D

En dag i en ferie om sommeren..

Idag har eg hatt ting og gjøre og greier!!! Fy flate, det hjelper å ha noe man skal gjøre. Dette er noe eg virkelig skal legge meg på minne til en senere anledning. Ikke minst skal eg huske det imorgen så eg kan få dagen til å gå UNNA. Nå er det nemlig bare en dag igjen til en viss pike ved navn Kristine kommer tebake til Bergen by. Det blir stas! Jippii!

Enn så lenge skal denne karen prøve å holde seg underholdt med ting og tang..

Tu-de-luuu! ;D

Reklamenytt 1

Norvegia reklamen er tilbake! Og hurra for det: "Er det bare altfor, altfor godt?"

Videre må det meldes om at Alexander Rybaks reklame for den nye platen ikke appelerer særlig til meg, og gjennomsnitlig som eg er vil vel det si at reklamen ikke treffer menn. Koffor må han forresten reklame for musikken sin, han som er så fantastisk?

Det var det som var å melde for idag :P

Jehoo!

Arild er på nett med en god gammel flåseblogg der det vil bli skrevet om alt mellom den store blåe greien over oss og gulvet under våre veltrente legemer.

Selvsagt vil eg også prøve å holde dere alle orientert om ka eg holder på med til en hver tid.

Så idag har jeg da altså kjørt min kjære til flyplassen, hun skal være vekke en hel uke. Det kan lett bli litt ensomt rundt om her nå, er mange som har reist. Eg har ting gjøre det er ikke det, det går nok helt greit. Skal bruke kommende uken på å komme i hornform igjen, tenke litt pakking til Finland, lese om Finland, forberede Miss Saigon og jobbe litt på den generelle fysiske formen.

Stay tuned for more flås!