Det har blitt lenge siden sist. Det har vært travle tider. Men nå er det endelig ferie, og godt er det.
I ferien blir det alltid så mye mer stas å gjøre det som til vanlig må gjøre. Da snakker eg om øving. Det er nok friheten som gjøre, frihet til å velge. I sommerferien kan man øve på ka man vil. Med andre ord, ting som egentlig ikke er så veldig nødvendig å øve på, men som kanskje er artig. Likefullt er det ting som skal spilles ganske kort ovver ferien så det må jobbes.
Men det var kanskje ferie eg skulle skrive om, ikke øving. Ferie er rart. Eg er ikke en ferie person. Ja, det er digg med fri. Men det holder i grunn med en dag i ny og ne for min del. Denne sommeren blir nok i så måte etter min smak. Skal på kurs mitt i den og da blir det ikke så lenge med dødtid før og etter kurset. Og ellers er det alltids nok å hengre fingrene i.. Men det kan eg komme tilbake til en annen gang.
Nå er det køyen!
Eg har flyttet. Det er gøy, men slitsomt. Det tar litt tid å ta seg inn igjen etterpå, men nå begynner det å komme seg.
Nå bor eg et sted som gjør det naturlig at eg tar bussen til skolen. Bussen tar ti minutter inn til sentrum, og det går alltids en buss. Dog bussen går alltid litt etter de skulle ha gått, men nok om det.
På bussen er det masse rare folk. Idag såg eg en barnehage som hadde med seg en av de, til synelatende, mest naturlig skapte barnehagetanter i verden. Han underviste og underholdte ungene hele turen i en småpratete livlig tone. Det hele var veldig imponerende synes eg, og eg fikk nesten litt lyst å bli barnehageonkel. Men eg er nok ikke like naturligbegavhet innen dette, så kanskje det er best eg lar det være.
Rett her en annen dag på bussen var det en gammel bergensfrue som gikk i svær pelskåpe og sånn gammeldame-pelshatt. Først tenkte eg; fysjom, stakkars de dyrene som måtte lide for det kostymet der. Men så tenkte eg meg litt mer om.. Pels er kanskje noe av de første tingene mennesker begynte å ikle seg. Det er varmt enkelt og tilrede, men kanskje ikke så enkelt å få tak i. Ikke for en av de tidlige menneskene altså. Det må rett og slett ha vært litt status å ha pels helt fra begynnlsen av. En lang historie kort. Før gikk konger i pels og da respekterte man dem enda mer, kanskje hadde kongen selv drept bjørnen han hadde på seg. Idag fnyser man folk som går i pels, og man ser litt ned på dem. Tidene forandrer seg.
Som et lite ettersleng vil eg bare spørre folkehopen, for det er sikkert noen som leser denne bloggen som kjenner meg: Er det noe ved meg, klærne min, min person og oppførselen min som gjør at man får lyst til å overhodet ikke respektere meg? Og dermed slå av høfligheten når man skal be meg om å flytte meg litt når eg står i veien på busse el.. Eg starter ALLTID med unnskyld når eg henvender meg til fremmede. Eg hadde satt stor pris på om flere gjorde det. For ikke å snakke om å si beklager viss man skumper borti noen el.
Takk for seg!
